Search

Bærekraft er den viktigste driveren for oppdrettsnæringen

Updated: Jun 10


Norsk oppdrettsnæring er ledende på bærekraftsrapportering, men bransjestandarder globalt mangler. Når det kommer på plass, vil norske oppdrettere ha et konkurransefortrinn, mener Salmon Group.



Maria Schütz Fløisand, kommunikasjonssjef i Salmon Group.
Maria Schütz Fløisand, kommunikasjonssjef i Salmon Group.

- Bærekraft er den viktigste driveren fremover for oppdrettsnæringen. Vi er veldig klare på at vi må ha et åpent og transparent forhold til vårt fotavtrykk og kunne dokumentere endring over tid. Med økt kunnskap og forståelse for den faktiske tilstand, utfordringene og mulighetene, blir det mulig å gjøre konkrete grep og jobbe mer effektivt med å redusere fotavtrykket, sier Maria Schütz Fløisand, kommunikasjonssjef i Salmon Group.


Salmon Group er et nettverk som eies av 41 lokale, familieeide oppdrettsselskap langs norskekysten med årlig samlet produksjon på 190.000 tonn laks og ørret, og med det står grupperingen for den nest største produksjonen i Norge. Organisasjonen arbeider aktivt med å bistå og utvikle næringen innen flere områder, inkludert et bredt spekter av tiltak for å redusere næringens miljø- og klimaavtrykk.


- Det er helt avgjørende for næringens konkurransekraft at vi har en felles forståelse av hvor vi skal og veien dit. Norsk oppdrettsnæring må ligge i front. Det skaper konkurransefortrinn. Kvalitet i bærekraftsrapportering er avgjørende for å styre den retningen, sier Fløisand.


1 av 5 bedrifter fører klimaregnskap

I Vestlandsindeksen for andre kvartal 2021 har vestlandske bedrifter blitt spurt om de gjennomfører målinger og lager miljøregnskap. 21 prosent oppgir at de gjør dette – en oppgang 16 prosent fra Vestlandsindeksen for 1. kvartal 2020.

1 av 5 bedrifter sier også at de stiller krav til sine kunder, leverandører eller samarbeidspartnere om måling av egne utslipp.


– Det er positivt å registrere at den største driveren for å måle miljøpåvirkning er bedriftens egne kunder – et kommersielt drevet bærekraftsarbeid, sier Åsne Ådland-Dale, bærekraftsansvarlig i Sparebanken Vest.


Behov for økt standardisering

Fløisand påpeker at mangel på felles metode og standard er den største utfordringen for oppdrettsbransjens bærekraftsrapportering. Enkelte aktører mener sertifiserings- og merkeordninger er det samme som bærekraftsrapportering. Det er det ikke, mener Fløisand.


- Disse ordningene vil ikke kunne erstatte dokumentering og statusrapportering som gir et helhetlig bilde basert på definerte indikatorer og kriterier for beregning av bærekraft. Vi jobber derfor med økt bevissthet om dette. Vi er helt avhengig av å ha kunnskap om endringer i fotavtrykket når det gjøres ulike tiltak, understreker Fløisand og viser til et konkret eksempel med hvordan oppdretterne i Salmon Group har gjort endringer i fôringen av fisken.

Se Nils Aadland, direktør for samfunnskontakt i Salmon Group, Ragnild Janbu Fresvik, konserndirektør for bedriftsmarked i Sparebanken Vest og Kjetil Benson, leder for Markets i Sparebanken Vest, diskutere funnene i Vestlandsindeksen.


Mer klimavennlig fiskefôr

- Vi gjorde en avveiing rundt de ulike innsatsfaktorene i fôret da vi jobbet frem ny resept i fjor. Vi var bevisste på at enkelte ingredienser kunne øke fotavtrykket og måtte vurdere sammensetningen slik at den totalt sett reduserte avtrykket, samtidig som det ivaretar miljø, velferd, helse- og ernæringsaspekt hos fisken, og et godt og sunt produkt som appellerer til forbrukere. Det nye fôret koster litt mer, men det er åpenbart at det er den riktige løsningen og er en viktig og riktig investering inn i fremtiden. Det var aldri et spørsmål om dette var noe oppdretterne i Salmon Group ønsket å gjøre. Dette er det eneste riktige, det bare gjør vi, var vurderingen. Slik dras en hel næring fremover, forteller Fløisand.


Hun trekker frem at det viktigste for å få løftet rapporteringen fremover er å få på plass globale bransjestandarder.


- Det er i dag en del aspekter ved næringen som ikke i stor nok grad er integrert i den kontinuerlige omstillingen mot et bærekraftig havbruk. Vi har ikke definerte indikatorer for bærekraftig oppdrett som er styrende for praksis globalt sett. Vi trenger globale standarder for vår bransje, men også for all matproduksjon slik at vi sammenligner og synliggjør miljøavtrykket for maten vi spiser enten det kommer fra havet eller fra land, påpeker Fløisand.


Bærekraftsrapportering øker konkurransekraften

67 prosent av de spurte bedriftene i kvartalets Vestlandsindeks mener «Havbruk og fiske» vil være blant de tre viktigste næringene om 30 år. Dermed troner næringen øverst på listen over hva de spurte har tro på for fremtiden.

Fremover mener Fløisand at det vil bli stadig økte krav til bærekraft og at det blir avgjørende for å oppnå vekstpotensialet bransjen har identifisert. Men kravene og rapporteringen er ikke noe som oppdretterne ser på som en ulempe, det er tvert imot noe som både øker konkurransekraften og gir nye muligheter.


- Bevisstgjøringen øker jevnt og fokuset på standarder og dokumentering vil bare øke. Det synes vi er svært positivt. Engasjementet strekker seg gjennom hele verdikjeden fra produsent og helt frem til konsument. Det stilles krav i hele kjeden. Vi blir klar over nye områder hvor det er utfordringer og deretter finner vi gode, forbedrede løsninger som gir lavere avtrykk. Med dette drives det frem nye måter å tenke på, ny teknologi, og nye samarbeidsformer på tvers i næringen og med andre næringer. Det gir en positiv energi som gjør at vi oppdager nye måter og hittil uante muligheter. EU-taksonomien som nå kommer er en ytterligere bevisstgjøring av dette fokuset og en gavepakke også til havbruksnæringen, avslutter Fløisand.


Last ned hele Vestlandsindeksen Q2
.pdf
Download PDF • 677KB

Hva er EUs taksonomi? Her er taksonomien forklart på 90 sekunder