My Items

I'm a title. ​Click here to edit me.

Bærekraft er den viktigste driveren for oppdrettsnæringen

Bærekraft er den viktigste driveren for oppdrettsnæringen

Norsk oppdrettsnæring er ledende på bærekraftsrapportering, men bransjestandarder globalt mangler. Når det kommer på plass, vil norske oppdrettere ha et konkurransefortrinn, mener Salmon Group. - Bærekraft er den viktigste driveren fremover for oppdrettsnæringen. Vi er veldig klare på at vi må ha et åpent og transparent forhold til vårt fotavtrykk og kunne dokumentere endring over tid. Med økt kunnskap og forståelse for den faktiske tilstand, utfordringene og mulighetene, blir det mulig å gjøre konkrete grep og jobbe mer effektivt med å redusere fotavtrykket, sier Maria Schütz Fløisand, kommunikasjonssjef i Salmon Group. Salmon Group er et nettverk som eies av 41 lokale, familieeide oppdrettsselskap langs norskekysten med årlig samlet produksjon på 190.000 tonn laks og ørret, og med det står grupperingen for den nest største produksjonen i Norge. Organisasjonen arbeider aktivt med å bistå og utvikle næringen innen flere områder, inkludert et bredt spekter av tiltak for å redusere næringens miljø- og klimaavtrykk. - Det er helt avgjørende for næringens konkurransekraft at vi har en felles forståelse av hvor vi skal og veien dit. Norsk oppdrettsnæring må ligge i front. Det skaper konkurransefortrinn. Kvalitet i bærekraftsrapportering er avgjørende for å styre den retningen, sier Fløisand. 1 av 5 bedrifter fører klimaregnskap I Vestlandsindeksen for andre kvartal 2021 har vestlandske bedrifter blitt spurt om de gjennomfører målinger og lager miljøregnskap. 21 prosent oppgir at de gjør dette – en oppgang 16 prosent fra Vestlandsindeksen for 1. kvartal 2020. 1 av 5 bedrifter sier også at de stiller krav til sine kunder, leverandører eller samarbeidspartnere om måling av egne utslipp. – Det er positivt å registrere at den største driveren for å måle miljøpåvirkning er bedriftens egne kunder – et kommersielt drevet bærekraftsarbeid, sier Åsne Ådland-Dale, bærekraftsansvarlig i Sparebanken Vest. Behov for økt standardisering Fløisand påpeker at mangel på felles metode og standard er den største utfordringen for oppdrettsbransjens bærekraftsrapportering. Enkelte aktører mener sertifiserings- og merkeordninger er det samme som bærekraftsrapportering. Det er det ikke, mener Fløisand. - Disse ordningene vil ikke kunne erstatte dokumentering og statusrapportering som gir et helhetlig bilde basert på definerte indikatorer og kriterier for beregning av bærekraft. Vi jobber derfor med økt bevissthet om dette. Vi er helt avhengig av å ha kunnskap om endringer i fotavtrykket når det gjøres ulike tiltak, understreker Fløisand og viser til et konkret eksempel med hvordan oppdretterne i Salmon Group har gjort endringer i fôringen av fisken. Se Nils Aadland, direktør for samfunnskontakt i Salmon Group, Ragnild Janbu Fresvik, konserndirektør for bedriftsmarked i Sparebanken Vest og Kjetil Benson, leder for Markets i Sparebanken Vest, diskutere funnene i Vestlandsindeksen. Mer klimavennlig fiskefôr - Vi gjorde en avveiing rundt de ulike innsatsfaktorene i fôret da vi jobbet frem ny resept i fjor. Vi var bevisste på at enkelte ingredienser kunne øke fotavtrykket og måtte vurdere sammensetningen slik at den totalt sett reduserte avtrykket, samtidig som det ivaretar miljø, velferd, helse- og ernæringsaspekt hos fisken, og et godt og sunt produkt som appellerer til forbrukere. Det nye fôret koster litt mer, men det er åpenbart at det er den riktige løsningen og er en viktig og riktig investering inn i fremtiden. Det var aldri et spørsmål om dette var noe oppdretterne i Salmon Group ønsket å gjøre. Dette er det eneste riktige, det bare gjør vi, var vurderingen. Slik dras en hel næring fremover, forteller Fløisand. Hun trekker frem at det viktigste for å få løftet rapporteringen fremover er å få på plass globale bransjestandarder. - Det er i dag en del aspekter ved næringen som ikke i stor nok grad er integrert i den kontinuerlige omstillingen mot et bærekraftig havbruk. Vi har ikke definerte indikatorer for bærekraftig oppdrett som er styrende for praksis globalt sett. Vi trenger globale standarder for vår bransje, men også for all matproduksjon slik at vi sammenligner og synliggjør miljøavtrykket for maten vi spiser enten det kommer fra havet eller fra land, påpeker Fløisand. Bærekraftsrapportering øker konkurransekraften 67 prosent av de spurte bedriftene i kvartalets Vestlandsindeks mener «Havbruk og fiske» vil være blant de tre viktigste næringene om 30 år. Dermed troner næringen øverst på listen over hva de spurte har tro på for fremtiden. Fremover mener Fløisand at det vil bli stadig økte krav til bærekraft og at det blir avgjørende for å oppnå vekstpotensialet bransjen har identifisert. Men kravene og rapporteringen er ikke noe som oppdretterne ser på som en ulempe, det er tvert imot noe som både øker konkurransekraften og gir nye muligheter. - Bevisstgjøringen øker jevnt og fokuset på standarder og dokumentering vil bare øke. Det synes vi er svært positivt. Engasjementet strekker seg gjennom hele verdikjeden fra produsent og helt frem til konsument. Det stilles krav i hele kjeden. Vi blir klar over nye områder hvor det er utfordringer og deretter finner vi gode, forbedrede løsninger som gir lavere avtrykk. Med dette drives det frem nye måter å tenke på, ny teknologi, og nye samarbeidsformer på tvers i næringen og med andre næringer. Det gir en positiv energi som gjør at vi oppdager nye måter og hittil uante muligheter. EU-taksonomien som nå kommer er en ytterligere bevisstgjøring av dette fokuset og en gavepakke også til havbruksnæringen, avslutter Fløisand. Hva er EUs taksonomi? Her er taksonomien forklart på 90 sekunder

More

Auka etterspørsel og betre lønnsemd for vestlandsbedriftene

Sjå Nils Aadland, direktør for samfunnskontakt i Salmon Group, Ragnild Janbu Fresvik, konserndirektør for bedriftsmarknad i Sparebanken Vest og Kjetil Benson, leiar for Markets i Sparebanken Vest, diskutere funna i Vestlandsindeksen. Optimismen er tilbake for fullt for vestlandsbedriftene – det viser den ferske Vestlandsindeksen. Framover blir det fart på etterspørselen, og bedriftsleiarane forventar at lønnsemda skal stige. Næringslivsleiarane på Vestlandet melder om ein sterk auke i forventningane til dei neste seks månadene. Det viser Vestlandsindeken for andre kvartal 2021. Forventningsindeksen endar på 65,6 poeng, opp frå 61,1 poeng frå første kvartal. Resultatindeksen, som gir eit bilde av dei økonomiske resultata frå bedriftene dei tre siste månadane, går frå 55 til 58 poeng. Dette er framleis under historisk snitt i Vestlandsindeksen. Etterspørselen driv forventningane opp – Gjenopninga får fart på forventningsindeksen, som no ligg over det historiske gjennomsnittet sitt på 64 poeng. Veksten skylder først og fremst høgare forventningar til etterspørsel, akkurat som fallet i byrjinga av koronakrisa var driven av eit brått og stort fall i etterspørselen, seier Ragnhild Janbu Fresvik, konserndirektør for bedriftsmarknad i Sparebanken Vest. Forventningane til etterspørselen har stige med 4,6 poeng sidan førre indeks og ligg no på 65,2 poeng. Ein må tilbake til Vestlandsindeksen i tredje kvartal 2019 for å finne førre gang indeksen låg på tilsvarande nivå. Meir effektiv ressursutnytting gir høgare forventningar til lønnsemd Sjølv om pilene peikar oppover, er ikkje forventningane like høge til auka investeringar. Bedriftsleiarane rapporterer heller ikkje om ein tilsvarande forventa oppgang i tilsetjingar. Dette indikerer at mange bedrifter har ledig kapasitet til å ta unna veksten i etterspørselen. Kombinasjonen av forventning til etterspørselvekst utan tilsvarande auke i sysselsetjing gjer at forventingane til lønnsemd har stige med heile 4,9 poeng frå første kvartal. Då er vi tilbake på same nivå som før pandemien hende – med 62,8 poeng. – Sysselsetjinga har fått ei utflating på grunn av ledig kapasitet i mange næringar. Viss etterspørselen aukar som forventa, så vil bedriftene måtte tilsetje fleire. Det er godt nytt for arbeidsmarknaden. Men enn så lenge så går etterspørselen litt føre sysselsetjinga, seier Fresvik. Rogaland i tet Med 69,6 poeng er det Rogaland som har størst forventning til etterspørsel dei kommande seks månadene. Same region forventar òg høgast lønnsemd blant dei fire regionane. Fordelt etter næringar er det varehandelen som forventar størst lønnsemd, følgd av overnattings- og serveringnæringa og jordbruk, skogbruk og fiske. Det er òg jordbruks-, skogbruks- og fiskenæringa som har størst forventningar til etterspørselen dei kommande seks månadene – med heile 71,3 poeng. Råvaremangel 27 prosent av bedriftene med over 50 millionar i omsetning, som har kapasitetsvanskar, seier at avgrensa tilgang til råvarer er ein av faktorane. – Aldri før i Vestlandsindeksen si historie har avgrensingar i råvaretilgang vore på eit så høgt nivå, seier Fresvik og peikar på fleire knappleiksfaktorar, mellom anna grunnstøytinga i Suezkanalen i mars. Omsetning tilbake til normalen Vestlandsbedriftene rapporterer at dei forventar at omsetninga vil vere tilbake til normalen om knappe tre månader. Men omsetninga i dag er framleis i snitt sju prosent lågare enn kva bedriftene hadde sett for seg forut for koronakrisa. Næringa som er minst optimistisk til forventa omsetningsendring på grunn av koronakrisa, er framleis overnattings- og serveringverksemder – som forventar å vere tilbake til normal omsetning først om eitt år. I den andre enden av skalaen finn ein bygg- og anleggsnæringa og varehandelen, som i snitt rapporterer å vere tilbake på same omsetningsnivå som før koronakrisa hende. 1 av 5 bedrifter fører klimarekneskap Ein ser ein tydeleg og positiv trend i klimamedvit blant vestlandsbedriftene. Bedrifter som svarer at dei gjennomfører målingar og lager miljørekneskap har stige frå 16 prosent i Vestlandsindeksen første kvartal 2020, til 21 prosent i årets andre kvartal. 1 av 5 bedrifter seier òg at dei stiller krav til kundane sine, leverandørar eller samarbeidspartnarar om måling av eigne utslepp. – Det er positivt å registrere at den største drivaren for å måle miljøpåverknad er bedrifta sine eigne kundar – eit kommersielt drive berekraftsarbeid, seier Åsne Ådland-Dale, berekraftsansvarleg i Sparebanken Vest. Ho legg til: – Det er truleg ein dominoeffekt i verdikjedepåverknad, ved at selskapa stiller krav til måling av miljøpåverknad i eiga verdikjede, som igjen motiverer andre selskap i verdikjeda til å gjere det same. Denne snøballeffekten kan vi forvente at EUs taksonomi kan få ytterlegare opp i fart. Ådland-Dale understrekar at Sparebanken Vest har ei viktig rolle som rådgjevar når det gjeld forholdet kundane har til berekraft. – Vi skal stimulere til vekst på heile Vestlandet gjennom å tilby dei riktige finansielle råda til kundane våre og insentivere og gjere det enklare for kunden å ta berekraftige val som kan sikre konkurransekraft. Små bedrifter veit lite om klimamåla I fjor vart EU sin taksonomi vedtatt, eit felles europeisk rammeverk for aktivitetar som kan definerast som grøn og berekraftig. Formålet er å stimulere offentlege og private investeringar som trengst for å sikre overgangen til ein klimanøytral økonomi. Kva er EUs taksonomi? Her er taksonomien forklart på 90 sekund.

More
Korleis skal Vestlandet vinne nye marknadsandelar?

Korleis skal Vestlandet vinne nye marknadsandelar?

Autostore frå Vats på Haugalandet vart nyleg verdsatt til 65 mrd. kronar, og er Noregs først einhjøring. Ei teknologibedrift som har nådd 1 mrd i omsetnad. I denne episoden av Vestlandskonferansen på får du høyre om korleis dei har oppnådd suksess med noko så traust som eit lagersystem. Episoden vitjar óg Karmsund Hamn som posisjonerer seg som den mest berekraftige hamna i Nordsjøbassenget. Du møter: Tore Gautesen, Adm.dir. Karmsund Havn Karl Johan Lier, CEO & President Autostore Programleiar, Siren Sundland, konserdirektør for strategi og digital distribusjon i Sparebanken Vest

More
Agenda Vestlandet tildeler 9 mill i støtte til Norwegian Cognitive Center

Agenda Vestlandet tildeler 9 mill i støtte til Norwegian Cognitive Center

- Kunstig intelligens treffer næringslivet som en stiv kuling fra vest. Derfor har vi gitt støtte til Norwegian Cognitive Centre, slik at Vestlandsbedriftene kan sette seil for å henge med i digitaliseringen, sier Siren Sundland, styreleder i Agenda Vestlandet og konserndirektør i Sparebanken Vest. Agenda Vestlandet er en stiftelse opprettet av Sparebanken Vest for å være en drivkraft i den grønne omstillingen på Vestlandet. – Vi ser at kunstig intelligens hurtig snur opp ned på etablerte forretningsmodeller i alle næringer, sier Sundland. Kognitivsenteret skal bistå bedrifter med å ta i bruk kunstig intelligens og dermed styrke innovasjonskraften i bedriftene. Hun peker på at det er svært kostbart å utvikle konkurransedyktig teknologi på dette feltet, derfor trenger man et kompetansesenter som kan jobbe på tvers av både enkeltbedrifter og næringer. - Dette teknologikappløpet må vi rett og slett følge med på for å hevde oss i en beintøff internasjonal konkurranse, sier Sundland. Kognitivsenter i NCE Media-klyngen Norwegian Cognitive Center er en felles satsing på kunstig intelligens i skjæringspunktet mellom akademia, privat og offentlig sektor. Ambisjonen er å sikre tilgang på relevant kompetanse, akselerere bruk av AI i omstilling og digitalisering, og med det gi næringsliv og andre aktører på Vestlandet et presist og kraftig konkurransefortrinn. Norwegian Cognitive Center startet som et prosjekt i NCE Media, der man tidlig så behovet for omstilling og digitalisering knyttet til både egne og andre næringer. - Medieindustrien har stått i omstilling lenge, og er langt fremme på å ta ny teknologi i bruk. Sammen med vår teknologipartner IBM startet vi arbeidet med å sette opp et industrinært AI-senter som nå har vokst kraftig, med både klynger, viktige akademiske miljøer, offentlig sektor og globalt ledende industri på laget, sier Anne Jacobsen, leder i NCE Media. Samarbeider på tvers av klyngene Norwegian Cognitive Center drives nå i fellesskap av NCE Media, CGE Ocean Technology, NCE Finance Innovation, NCE Seafood Innovation og Proptech Innovation. Bergen Kommune og Bergen Næringsråd sitter tett på prosjektet, og aktører som Norce, Høgskolen på Vestlandet, Helse Bergen, NORA, Universitetet i Bergen, NHH, VIS Innovasjon samt klyngene NCE Maritime Cleantech og Norwegian Smart Care Cluster er også en del av konsortiet. NCC har tilhold i Media City Bergen, og aktivitetene er godt i gang. - En rekke prosjekter som alle har som mål å speede opp omstilling og konkurransekraft er nå startet, forteller prosjektleder i NCC Odd Gurvin. - Sentret er nå i full drift, åpent for alle, og man kan nå henvende seg til oss for å få bistand og hjelp til sine AI-prosjekter. Med støtten fra Agenda Vestland vil aktiviteten fremover øke, og kapasiteten mer enn dobles, avslutter Gurvin.

More
Industrieventyret flytande havvind

Industrieventyret flytande havvind

Kva skjer når Vestlandet, Noregs viktaste vekstmotor mister kraft? Vi har dratt på kortreist reportasjetur for å snakke med vestlendingar som kjempar mot klokka i beintøff internasjonal konkurranse. Første episoden i serien "Vestlandskonferansen på hjul" tek turen til Haugalandet og ser på korleis Vestlandet kan bli vinnaren i det nye grøne industrieventyret: Flytande havvind. I episoden møter du: - Martha Kold Bakkevig, Managing Partner i MKold - Tormod Carlsen, leiar av Haugaland Vekst - Arvid Nesse, leiar av Norwegian Offshore Windcluster - Kenneth Walland, leiar av Østensjø Rederi Programleiar og omreisande reportar: Siren Sundland, styreleiar i Agenda Vestlandet og konserndirektør for Strategi og Digital distribusjon i Sparebanken Vest.

More
Har forsket på den norske turisten

Har forsket på den norske turisten

Fjorårets turistsesong ble helt spesiell både i Norge og Vestlandet. Borte var alle internasjonale gjester, og i den korte sommersesongen handlet det om å tiltrekke seg norske gjester. Vestlandet ble en av vinnerne, det kan skje også i år. - De fleste nordmenn vil også i år feriere i eget land, men vi vet for lite om hvilke behov de norske turistene har. For å sikre økt lønnsomhet i reiselivsnæringen, har vi derfor forsket på hva som kjennetegnet den typiske norske turisten i 2020, sier Siren Sundland, styreleder i Agenda Vestlandet og konserndirektør i Sparebanken Vest. Agenda Vestlandet er en stiftelse opprettet av Sparebanken Vest for å være en drivkraft i det grønne skiftet på Vestlandet. - Reiselivsnæringen er en kritisk viktig næring for Vestlandet, og store deler av næringen står fortsatt i knestående. Det er viktig å sørge for at næringen får et kraftig comeback i 2021, derfor valgte vi å støtte dette prosjektet, sier Sundland. Samarbeider med lokale aktører Undersøkelsen er utført av Vekstlandet i samarbeid med en rekke aktører, deriblant Siderklynga i Hardanger. - Medlemmene i klyngen forteller oss at de norske gjestene legger igjen mer penger enn de internasjonale. Dette innsiktsarbeidet vil hjelpe oss i å utvikle produkter som er mer treffsikre til årets sesong, sier Kjetil Widding, daglig leder i Siderklyngen i Hardanger. I fjor lanserte de en storsatsing med Sidercruise i Hardanger. – Vi så at nordmenn er mer opptatt av kvalitet, god mat og historie, alt dette kan vi tilby i vår region, sier Widding. 5 typiske gjester Innsiktsarbeidet er gjennomført av Vekstlandet og er basert på 31 dybdeintervjuer av nordmenn som besøkte Hardanger i 2020. Caspar Lund forteller at de har kommet frem til 5 typiske gjester, som dominerte reiselivsmarkedet i Hardanger i fjor. - Vi tok utgangspunkt i hvilke oppgaver den norske turisten ønsker å få løst, dermed kan vi forstå bedre hvilke behov de ulike målgruppene har forklarer Lund. – Vi kan kategorisere fem ulike arketyper, «den aktive naturyteren», «feinschmeckeren», «miss bucket», «old-timers» og «komforsøkeren», sier Lund. - Ved å forstå de ulike målgruppene sine behov kan reiselivsaktører innrette sine produkter for å øke inntjeningen i årets sesong, sier Lund. Hele undersøkelsen blir presentert på et reiselivswebinar sendt fra Grieghallen den 16. mars. Her vil også Kjetil Widding fra Siderklynga være en av innlederne. Agenda Vestlandet En stiftelse opprettet av Sparebanken Vest for å være en drivkraft i det grønne skiftet. Stiftelsen deler ut allmennyttige midler fra bankens overskudd. Vekstlandet Bidrar til vekst på Vestlandet ved å løse industrielle utfordringer innen fornybar energi, fiskeri, reiseliv, skipsfart og opprett. Siderklynga i Hardanger Siderklynga i Hardanger ble opprettet av Hardanger Siderprodusentlag, Innovasjon Norge, Hordaland fylkeskommune, Fylkesmannen i Hordaland og lokalt næringsliv. Siderklynga har ambisjon om at veksten i sidernæringen også skal gi verdiskaping i andre bransjer, som reiseliv, råvareprodusenter, industri og forskning. For ytterligere kommentarer: Siren Sundland: 975 42 727 Kjetil Widding: 918 81 398 Caspar M Lund: 971 69 095

More
Enklere å oppdage Vestlandet – Fjord Norge med ny digital reiseguide støttet av Agenda Vestlandet

Enklere å oppdage Vestlandet – Fjord Norge med ny digital reiseguide støttet av Agenda Vestlandet

– Det er mange som ønsker å se fjordene og vår fantastiske natur. Men både turistundersøkelser og merkevaretrackere avdekker at det er få som har god kunnskap om hva de kan gjøre, se, spise, høre, møte og kjøpe på en reise til Vestlandet, utenom de mest kjente stedene og ikonene. Det skal vi nå løse gjennom å samle informasjon og tilbud i én digital guide som gjør det enkelt for forbrukerne, forteller Stein Ove Rolland, administrerende direktør i Fjord Norge. Agenda Vestlandet er en stiftelse opprettet av Sparebanken Vest for å være en drivkraft i det grønne skiftet. - Det må det bli mye lettere å planlegge og booke en reise på Vestlandet. I tillegg må det bli lettere å finne frem til de grønne reiselivsproduktene, sier Siren Sundland, styreleder i Agenda Vestlandet og konserndirektør i Sparebanken Vest. Stiftelsen støtter prosjektet med i alt 6,6 millioner kroner. - Vi ønsker å gjøre vårt til at reiselivet på Vestlandet kan gjenvinne rollen som vekstmotor i norsk reiseliv. Dette tiltaket vil være en kick-start for hele næringen, sier Sundland. Blir enklere for turistene å finne frem Undersøkelser har avdekket at både norske og internasjonale gjester vet for lite og mener det er vanskelig å finne frem til opplevelsene på Vestlandet. Tilbakemeldingene fra norske sommerturister i fjor viser at kunnskapen om hva man kan gjøre i en ferie på Vestlandet kunne vært langt større. Den nye digitale guiden, som skal lanseres trinnvis og være helt ferdig senhøsten 2021, tar mål av seg til å være den komplette reiseplanleggeren for Vestlandet. Den skal være en støtte for brukeren gjennom alle faser i kundereisen. –Etter koronapandemien tror vi at Vestlandet kommer til å oppleve at flere velger å reise rundt på egen hånd og at det vil komme flere tilreisende fra markeder som ligger tett på oss geografisk. Denne guiden skal være et godt verktøy for både norske og internasjonale gjester, sier Rolland. Skal bidra til et bærekraftig reiseliv Portalen skal også skape merverdi for reiselivsnæringen og den blir viktig bidrag til utvikling av et mer bærekraftig reiseliv på Vestlandet. Det å vise besøkende før, og mens de er her, enda mer av det de kan gjøre og oppleve på Vestlandet gjør gjestene enda mer verdifulle. Målet er å få flere til å bli her lenger, bruke flere av tilbudene vi har og dermed legge igjen mer penger - før de reiser hjem igjen litt fattigere, men veldig rike på gode minner. –Vi er svært glade for at Agenda Vestlandet ser verdien og potensialet i satsingen. Reiselivet er en viktig næring for Vestlandet. Den sysselsetter rundt 43 000 mennesker og bidro i 2019 med en verdiskaping på over 20 mrd. kroner. Som en følge av koronapandemien står nå reiselivet i dyp krise. Det preger lokalsamfunnene på Vestlandet. Mer enn noen gang har regionen behov for støtte til å bygge marked og etterspørsel igjen. Den digitale guiden blir en viktig del av arbeidet med å gjenreise reiselivsnæringen på Vestlandet, avslutter Rolland. Fakta om Fjord Norge AS Fjord Norge AS er salgs- og markedsføringsselskapet for de tre vestlandsfylkene. Fjord Norge AS skal gjennom målrettet nasjonal og internasjonal markedsføring bidra til økt trafikk og sesongforlengelse og dermed tilrettelegge for bedret lønnsomhet i reiselivsbedrifter i regionen. Fakta om Agenda Vestlandet Agenda Vestlandet er en stiftelse opprettet av Sparebanken Vest for å være en drivkraft for det grønne skiftet på Vestlandet. Stiftelsen disponerer et fond på 300 millioner kroner i allmennyttige midler, som kommer fra overskuddet til Sparebanken Vest.

More
Vestnorsk reiselivs store sjanse

Vestnorsk reiselivs store sjanse

Vestlandet spås å bli den store sommerferie-vinneren i 2021. Det er en mulighet vi som region ikke har råd til å la gå fra oss, men som vil kreve satsning og felles løft fra en næring som for tiden er i hardt vær. I Virke Reiselivs reisepuls-undersøkelse om folks ferieplaner for 2021 er Vestlandet for første gang oppgitt som den nye favorittdestinasjonen for nordmenn som skal feriere i Norge. Av de som skal feriere i eget land sier 28 prosent at de har innstilt kart og GPS mot Vestlandet. I fjor svarte 20 prosent det samme. Undersøkelsen viser i tillegg at kun hver tredje nordmann planlegger utenlandsreise i år mot i underkant av to-tredjedeler de siste tre årene. At så mange nordmenn skal feriere i eget land kan vi kanskje ikke vente oss for sommeren 2022 eller årene fremover når reiselystne nordmenn får muligheten til å få sol og varme-garanti i sydligere strøk. De som søker en slik garanti skriver nok neppe «Vestlandet» på tastaturet når ferien skal bestilles under normale omstendigheter. Tidenes viktigste sommersesong for vestnorsk reiseliv Når vi i tillegg vet at mange har fått fylt opp reisekontoen som følge av fraværet av muligheter for reiser det siste halvannet året tegner sommeren som står for døren til å bli et år hvor nordmenn er klare for å bla opp for opplevelser og aktiviteter utenom det vanlige. Alt peker mot at vestnorsk reiseliv står overfor det som er tidenes viktigste sommersesong. Ikke bare fordi årets sommerferie i seg selv er viktig, men fordi den kommer etter nærmere halvannet år med kollaps i inntekter som følge av fraværet av utenlandske turister, og fordi vi i år vil få besøk av opplevelseshungrige norske gjester som kanskje ellers ikke ville valgt Vestlandet som destinasjon. Norske reiselivsaktører må møte våre forventninger Sommeren blir en unik mulighet til å bygge kjennskap og gi opplevelser som frister til gjentakelse til nye målgrupper. Utenlandske turister kommer tilbake når verden åpner opp igjen, men nå har vi mulighet til å utvide det fremtidige markedsgrunnlaget. Dette er reiselivets store sjanse. Det viser også den ferske Vestlandsindeksen for årets første kvartal. Etter flere kvartaler med svake og pessimistiske anslag for fremtiden, har nå vestnorske reiselivsaktører markant økte forventninger til fremtiden. Olin Johanne Henden, eier av Nordfjord Aktiv på Sandane i Gloppen etterlyser imidlertid at det vestnorske reiselivet snarest mulig må bli proffere på bakgrunn av Torgrim Eggens nedslående artikkel i Dagens Næringsliv om et norsk reiseliv som ikke lever til nordmenns forventninger. Eller sagt på en annen måte: De er ikke konkurransedyktige når fly og opphold i New York koster like mye som en langhelg på Vestlandet, og sistnevnte ikke klarer å levere en opplevelse som setter varige spor. Få med deg Sparebanken Vests reiselivswebinar «Vestlandet – destinasjonsvinner 2021» tirsdag 16. mars kl. 13 – meld deg på her. Finn en «reason to og» Små, mellomstore og større aktører må tenke nytt og søke nye verdiøkende samarbeid for å skape opplevelsespakker som bygger destinasjon og en “reason to go". Sidereventyret i Hardanger med storsuksessesen fra 2020 gjennom nye samarbeid på lokalt fjordcruise, lokale siderprodusenter og historiske hotell i sørfjorden er et glimrende eksempel på dette. Vestnorsk reiseliv må klare å inspirere alle de som har begynt å google hoteller og opplevelser på Vestlandet, og gjøre planlegging og booking enkel. Deretter må de levere på kvalitet som frister til gjentakelse og fremsnakking for sommersesongene som kommer etter 2021. Med slunkne kasser er det imidlertid ikke alle reiselivsbedrifter som kan legge penger i å oppgradere kjøkkenet, kjøpe inn nye kajakker eller øke markedsføringsbudsjettet. De står overfor en svært krevende «gass og brems» mange ikke har opplevd før. Men det er tvingende nødvendig å være klar for årets sommer. Tid, penger og innsats for årets sommer er ikke bare en investering for å få mest mulig ut av 2021, det er for mange en investering for å overleve. Da må det løftes i fellesskap. Reiselivet på Vestlandet har fått en unik mulighet ingen markedskampanje noensinne kan erstatte. Vi er tvunget til å feriere i eget land og Vestlandet står øverst på ønskelisten. Klarer reiselivet å skape minner for livet til de som gjester oss, kan det bli tidenes comeback for reiselivet på Vestlandet. Ragnhild Janbu Fresvik, konserndirektør Bedriftsmarked Sparebanken Vest Artikkelbilde av Robert Rye, Unsplash.

More
Fløyen ser store muligheter for sommeren 2021

Fløyen ser store muligheter for sommeren 2021

Anita Nybø, administrerende direktør i en av Bergens mest kjente turistattraksjoner – Fløyen, ser lyst på årets sommersesong, men håper at nordmenn sprer ferien utover alle sommermånedene. Hør henne her i samtale med Ragnhild Fresvik, leder for bedriftsmarkedet i Sparebanken Vest.

More
GreenCap Solutions i Sandnes sikter på grønn eksportvekst

GreenCap Solutions i Sandnes sikter på grønn eksportvekst

Med patentert teknologi for fangst og kontroll av CO2 i drivhus sikter selskapet GreenCap Solutions på eksportmarkedet. Målet er å være globalt ledende og ha en omsetning på 500 millioner innen fem år. Selskapet har utviklet og patentert en egen teknologi for å fange CO2 i lukkede drivhus. «Environmental Control System» er en helt kjemikaliefri og bærekraftig teknologi, og gjennom både fangst og kontroll av CO2-nivået kan et lukket drivhussystem produsere året rundt – hvor som helst i verden. - Teknologien vi har utviklet har stort potensial. CO2-fangstteknologien kan brukes hvor som helst i verden. Vi har to prosjekter i Norge, og ett prosjekt i Midtøsten som utvikles og bygges i løpet av året. I tillegg har vi en rekke andre land og prosjekter som er på gang, sier Bjørn Rygg, styreleder i GreenCap Solutions, og daglig leder og eier av BR Industrier som er største eier av selskapet. Bygger opp nettverk i Europa, USA og Midtøsten
GreenCap Solutions ble etablert i 2016 og har som mål at de skal produsere minst 100 fangstenheter årlig og omsette for 500 millioner kroner innen fem år. Selskapet er nå i gang med å utvikle internasjonale samarbeidspartnere for å ta i bruk teknologien industrielt. - GreenCap Solutions har brukt de siste to årene på å bygge opp et nettverk i Europa, Midtøsten og USA. Med dette nettverket skal vi rulle ut teknologien sammen med internasjonale samarbeidspartnere, forklarer Rygg. Viktig støtte fra virkemiddelapparatet
Innovasjon Norge har vært og er en viktig partner for at selskapet skal lykkes med målet om å bli verdensledende med fangstteknologien. Selskapet har anvendt flere ordninger hos Innovasjon Norge, og også Forskningsrådets to programmer Skattefunn og Bionær, samt EU-ordningen «Eurostars», er blant de offentlige virkemidlene selskapet har benyttet. - Virkemiddelapparatet har vært nyttig, spesielt med tanke på internasjonaliseringsprosessen. Vi har brukt Innovasjon Norges kontorer både i Tyskland, Dubai, India og Singapore. Disse har vært svært gode sparringspartnere og rettledere for å etablere kontakter, sier Rygg. - Virkemiddelapparatet må bli viktig for flere bedrifter
I Vestlandsindeksen første kvartal oppgir fire av fem vestnorske eksportbedrifter at de ikke har benyttet eksportfremmende virkemidler de siste to årene. Konserndirektør for bedriftsmarkedet i Sparebanken Vest, Ragnhild Janbu Fresvik, mener eksportvirkemidlene må bli mer synlig for flere norske bedrifter, og at potensialet er stort for å løfte enda flere ideer ut på verdensmarkedet slik som GreenCap Solutions er i ferd med å gjøre. - Svarene i Vestlandsindeksen viser at vi må intensivere arbeidet med å gjøre offentlige virkemidler mer relevant og synlig for alle de viktige små og mellomstore eksportbedriftene på Vestlandet. Både vi som region og Norge som nasjon er avhengig av å øke eksporten. Selskaper som GreenCap Solutions viser hvilket potensial det bor i norske gründere og ideer, og det må vi klare å industrialisere internasjonalt, sier Fresvik. - Må være unik for å lykkes
Bjørn Rygg mener mange norske bedrifter har stort potensial til å eksportere teknologi, men at det er avgjørende å forstå markedet godt og om det man skal tilby kan vinne frem internasjonalt. - Vår oppfatning er at det man bringer til markedet må være noe nytt. Det første spørsmålet til enhver som skal mot internasjonale markeder er å være hundre prosent ærlig på hva tjenesten eller produktet er, og om dette er konkurransedyktig. Først da kan reisen begynne, sier Rygg.

More
Vestlandsbedriftene gjer seg klare for opptur, men fryktar konkursar

Vestlandsbedriftene gjer seg klare for opptur, men fryktar konkursar

Årets første Vestlandsindeks viser at optimismen er attende i vestlandsbedriftene. Samstundes viser indeksen ei konkursfrykt som tyder at ikkje alle kjem til å få vere med på oppturen. Resultatindeksen for første kvartal i år har ikkje endra seg samanlikna med den førre indeksen, men forventingsindeksen har hoppa frå 55 til 61 poeng, som er det høgste nivået sidan før pandemien. – Sjølv om resultatindeksen viser at vi framleis står i krevjande tider, er det tydeleg at bedriftene byrjar å sjå føre seg at ei normalisering er innanfor rekkjevidde, seier Ragnhild Janbu Fresvik, konserndirektør for bedriftsmarknaden i Sparebanken Vest. Ventar auka sysselsetjing
Fleire indikatorar viser at vestlandsbedriftene ventar seg ein opptur. Sysselsetjingsforventingane hoppar frå 51 til 56, og er med dette attende på nivået frå før pandemien. For første gong sidan pandemien starta, ventar no summen av vestlandsbedriftene at sysselsetjinga vil vere attende på pre-koronanivå innan eitt år. Forventingane til etterspurnad, investeringar og lønsemd stig òg i indeksen. Men sjølv om bedriftene melder om ein markant auke i forventingane, finst det mørke skyer i horisonten. Se Anita Nybø, administrerende direktør i Fløyen, Ragnhild Fresvik, konserndirektør for bedriftsmarked i Sparebanken Vest og Kjetil Benson, leder for Markets i Sparebanken Vest, i samtale om funnene i Vestlandsindeksen. Ikkje alle får ta del i oppturen
Av bedriftene i indeksen ventar 37 prosent fleire konkursar blant underleverandørane sine i løpet av de neste seks månadene. I tillegg svarer 27 prosent av bedriftene òg at dei har gjeve kundane sine betalingsutsetjingar, og dette representerer ein auke på fem prosentpoeng frå førre kvartal. – I 2020 og så langt i 2021 har talet på konkursar halde seg lågt som følgje av styresmaktene sine låne- og støtteordningar. Talet på konkursar ligg under det vi har hatt i normalår før pandemien. Det er tydeleg at vi har skuva utfordringar framfor oss. Når både næringsspesifikke og breie ordningar etter kvart blir fasa ut, er det risiko for at vi vil oppleve ei markant auke i mengde konkursar, seier Fresvik. Bankleiaren er tydeleg på at mange bedrifter må fokusere på å kome seg gjennom dei næraste månadene før dei kan vente seg betre tider. – I det korte biletet handlar det om å vere proaktive i å krevje inn uteståande beløp og sikre seg betalingsgarantiar for større beløp. Mange verksemder ser òg moglegheiter til å gjere nokre investeringar for å rigge seg for moglegheiter framover, men då må dei sikre at dei har midlane til å gjere det utan at det gjev auka sårbarhet for akutte likviditetsutfordringar, understrekar Fresvik. Last ned heile Vestlandsindeksen på spv.no Optimismen attende i reiselivet
Overnattings- og serveringsverksemdene sine forventingar har falle konstant sidan nedstenginga i mars 2020, men i starten av 2021 er optimismen attende. Reiselivsbransjen og selskap i transport- og lagringsnæringa er dei to bransjane i indeksen som har den største auken i forventingar. I Virke Reiseliv si Reisepuls-undersøking om folk sine ferieplanar for 2021 er Vestlandet for første gong oppgjeve som favorittdestinasjonen for nordmenn som skal feriere i Noreg til sommaren. – Dette er svært positivt for det vestnorske reiselivet – no har dei moglegheita til å byrje å hente seg inn att etter koronakrisa. Men enkelt blir det ikkje, for det krev at bedriftene torer å satse og tenkje nytt samstundes som dei har full kontroll på kostnadene dei næraste månadene, seier Fresvik. Eksportbedriftene treng meir drahjelp frå verkemiddelapparatet
Vestlandsindeksen har for første gong spurt eksportbedriftene om dei har nytta seg av eksportstøtte frå verkemiddelapparatet, og om støtta har vore relevant for dei. Fire av fem bedrifter der heile eller delar av omsetnaden er knytt til eksport svarte at dei ikkje har eller kjenner til at dei har nytta støtteordningar for eksport dei siste to åra. Over halvparten av bedriftene seier at ordningane er lite eller svært lite relevante for deira verksemd. – Må gjere offentlege verkemiddel meir synlege og relevante
Funna om eksportstøtte til vestlandsbedriftene viser at det er stort potensial for å auke eksporten frå den fremste eksportregionen i Noreg. Vestlandsmeldinga 2020 viste at sjømatnæringa, den maritime næringa, prosessindustrien og fornybarnæringa kan doble verdiskapinga og skape opptil 80 000 nye jobbar innan 2035, og at dei aller fleste av desse jobbane vil kome i Rogaland, Vestland og Møre og Romsdal. EU sin grøne vekststrategi Green Deal og satsingane mange nasjonar no gjer innan fornybar energi, berekraftig matproduksjon og miljøvenleg transport, gjer at Vestlandet har store moglegheiter, samstundes som den naudsynte omstillinga har kome nærare dørstokken vår, meiner Fresvik. – Svara i Vestlandsindeksen viser at vi må intensivere arbeidet med å gjere offentlege verkemiddel meir relevante og synlege for alle dei viktige små og mellomstore eksportbedriftane på Vestlandet om vi som region og Noreg som nasjon skal lukkast, seier Fresvik. Skrevet av: Johannes Dobson Foto av Ragnhild Janbu Fresvik: Eivind Senneset

More
Oppfordrer flere kvinner til å hoppe på teknologitoget

Oppfordrer flere kvinner til å hoppe på teknologitoget

Et av selskapene som får tilrettelagt rådgivning i Slingshot-programmet er Justify. Justify leverer digitale løsninger til privatmarkedet og har store vekstambisjoner de kommende årene. En sentral person i Justify og i Slingshot-initiativet er Anett Ravndal. Ravndal ser både utfordringer og muligheter når Stavangerregionen de neste årene skal gå fra å bli oljehovedstad til teknologihovedstad. Hun oppfordrer flere kvinner til å hoppe på teknologitoget og bli med på omstillingsreisen. Ravndal har flere års erfaring som advokat og valgte å gå ut av en trygg jobb i Oslo tingrett og Kluge advokatfirma for å være med på å bygge opp Justify. Hun er nå juridisk direktør i selskapet. Sammen med resten av ledergruppa i Justify arbeider hun med strategi og planlegging for neste år i Slingshot-samarbeidet. – Jeg mener at man bør utfordre seg selv til å lære noe nytt ved jevne mellomrom. I dagens datadrevne samfunn er det stor verdi i å kunne softwareutvikling, også som advokat, sier Ravndal. Anett Ravndal, juridisk direktør, Justify Videre peker hun på at Justify består av svært dyktige ansatte i alle ledd, som stadig er på jakt etter å forbedre det vi gjør. Det sikrer både kvalitet og hurtighet i tjenestene vi leverer. Det tverrfaglige miljøet i Justify ga meg en unik læringsmulighet som det var umulig å si nei til. Ikke minst er det spennende å være med på å bygge opp en bedrift fra bunnen av, som man har eierskap til, fortsetter hun. Flere kvinner bør ta sjansen Som en av forholdsvis få kvinner innen techmiljøet i Stavangerregionen ser gjerne Ravndal at flere kvinner våger å ta spranget over i nye næringer. – Flere kvinner bør tørre å gå utenfor komfortsonen i en bransje som kan by på mange fremtidsrettede muligheter. Personlig opplever jeg ikke at det er noen forskjell på å være kvinne og mann i tech. Med en god dose nysgjerrighet og læringsvilje tror jeg det er like gode muligheter for kvinner og menn, sier Ravndal. Ingen dans på roser På spørsmål om Stavangerregionens muligheter for omstilling fra å være en tradisjonelt sett oljetung og fossilavhengig region, er Ravndal optimistisk. Samtidig peker hun på noen utfordringer. – Den største utfordringen i regionen er etter mitt syn evnen og viljen til å tørre å satse og investere i nye tjenester og produkter, samtidig som man henter ut det beste av dagens virksomheter. For å oppnå det, må flere med gode ideer, kompetanse og erfaring se seg om etter nye bruksområder for sin kunnskap. Videre er man avhengig av investorer som tør å ta risiko. – På den annen side har Stavangerregionen historisk sett gjennomgått store omstillingsprosesser tidligere, og jeg tror svingningene på grunn av oljen gjør at flere nå blir tvunget til å tenke nytt, noe som er positivt på lang sikt, sier hun. Revisjons- og rådgivningsselskapet PwC er med som partner i Slingshot og Ole Martin Høyrem fra PwC er enig med Ravndal. – Det er tydelig at vår region er ekstremt sårbar for endringer, spesielt med såpass høy andel arbeidsplasser i olje og gass. Slingshot-initiativet tar sikte på å møte disse utfordringene, understreker han. Må tørre å tenke stort I tillegg til PwC er Slingshot-initiativet opprettet med støtte fra Sparebanken Vests stiftelse, Agenda Vestlandet og FOMO. – Vi må tørre å tenke stort, sier Njål Skår, regiondirektør i Sparebanken Vest. – Dersom vi skal lykkes med den grønne omstillingen, må vi klare å skalere flere bedrifter for å skape flere arbeidsplasser i vår region. Vi har stor tro på den måten Slingshot jobber på, sier han. Med det i mente er Ravndal optimistisk med tanke på at Stavangerregionen det neste tiåret vil klare å utnytte kompetansen som finnes i oljerelaterte virksomheter til å skape spennende nye arbeidsplasser løsrevet fra oljeindustrien. Hun både håper og tror at vi vil se en større andel IT-relaterte bedrifter, som driver med alt fra datalagring til produkt- og tjenesteutvikling i regionen. – Miljøet for oppstartsbedrifter og bedrifter i skaleringsfasen vil forhåpentligvis også vokse betraktelig. Men vi er avhengig av flere folk som tør å satse, og som tør å tenke stort og annerledes, avslutter Anett Ravndal.

More