My Items

I'm a title. ​Click here to edit me.

Skal skape ringverknader av Stad skipstunnel

Skal skape ringverknader av Stad skipstunnel

- Stad, Vanylven og Kinn kommune får 750.000 for å skape ringverknader av Stad skipstunnel. - Tunnelen vil opne ei heilt ny akse mellom Bergen og Ålesund, som kan utløyse ny grøn næringsutvikling. Difor har Agenda Vestlandet støtta prosjektet med 750.000 kronar, seier Siren Sundland, styreleiar i Agenda Vestlandet og konserndirektør for strategi og digital distribusjon i Sparebanken Vest. Video fra skipstunnel.no - For å sikre størst mogleg nytteverdi regionalt og nasjonalt av Stad Skipstunnel når denne står ferdig i 2025/26, er det viktig å kome raskt i gang med eit samla, systematisk arbeid for å legge til rette for og realisere ringverknader og nye moglegheiter som opnar seg som følgje av Stad Skipstunnel, seier ein særs nøgd avtroppande ordførar i Stad, Alfred Bjørlo. Saman med Kinn og Vanylven kommune har Stad teke initiativ til å etablere eit langsiktig utviklingsprogram for å realisere ringverknader av Stad Skipstunnel, der første fase er ein forstudiefase haust 2021/vår 2022, med ei samla økonomisk ramme på 4,5 mill NOK. Stiftinga Agenda Vestlandet bidrege med 750.000 til denne satsinga. Agenda Vestlandet er ei stifting oppretta av Sparebanken Vest for å vere ei drivkraft i det grøne skiftet på Vestlandet. – Det er vestlendingen som vil merke den grøne omstillinga mest. Stad skipstunnel vil ikkje berre lage ein sikker sjøveg mellom Bergen og Ålesund, men vil òg utløyse nye mogelegheiter for mellom anna reiseliv, bygg og anlegg, handel og service, seier Siren Sundland. Langsiktig mål og strategiar for å realisere ringverknadane frå Stad skipstunell Gjennom samarbeid kan Kystverket, fylkeskommunane, kommunane, kunnskapsmiljø og næringslivet bidra til store positive ringverknadar for næringsliv og lokalsamfunn på Vestlandet i samband med utbygginga av Stad Skipstunell, m.a sørge for at: - Stad skipstunnel blir eit reiselivsikon som posisjonerer Vestlandet for norsk og internasjonal turisme - Stad skipstunnel bidreg til trygg seilas, bind Vestlandskysten saman og lukkast med å vri gods- og passasjertrafikk frå land til sjø, og med dette redusere klimaavtrykket - Stad skipstunnel utløyser nye moglegheiter for ny samfunns- og næringsutvikling knytt til m.a.: - Havrommet - Reiseliv og lokalsamfunn - Bygg & anlegg - Handel & service

More
165 millioner for å sette fart på den grønne omstillingen på Vestlandet

165 millioner for å sette fart på den grønne omstillingen på Vestlandet

Siren Sundland, konserndirektør i Sparebanken Vest og styreleder i Agenda Vestlandet Vestlandsmeldingen forteller oss at det er på Vestlandet omstillingen til en grønnere økonomi vil merkes mest. Vestlandet står midt i sitt viktigste kappløp. - Det handler om å vinne kampen om de nye verdikjedene. Den kampen står vi sammen om på Vestlandet, derfor satser vi så sterkt på grønn omstilling, sier Siren Sundland, konserndirektør i Sparebanken Vest og styreleder i Agenda Vestlandet. Skal Norge lykkes, må Vestlandet lykkes Takket være vannkraften har Norge et bedre utgangspunkt for det grønne skiftet enn de fleste andre land. Samtidig er mye av velferden vår knyttet opp til det fossile. Skal det høye velferdsnivået videreføres når aktiviteten på sokkelen avtar, må vi skape nye grønne arbeidsplasser. - Vestlandet spiller en avgjørende rolle i dette skiftet. Vi vestlendinger har den skapertrangen og omstillingsviljen som må til. Vi har modne næringsklynger, verdensledende maritim teknologi, og en rik tilgang på naturressurser. Det gir oss troen på at Vestlandet fortsatt skal være Norges grønne vekstmotor. Derfor har Sparebanken Vest gjennom Agenda Vestlandet brukt 165 millioner på det vi har kalt Vestlandet 2.0, sier Sundland. Stiftelsen fikk i 2019 tilført 300 millioner kroner fra overskuddet fra Sparebanken Vest, såkalte allmennyttige midler. Sparebanken Vest har siden oppstarten i 1823 gitt deler av overskuddet tilbake til samfunnet. – Vi er ikke er en aksjebank, derfor har vi de siste ti årene delt ut over en milliard i støtte til små og store prosjekt til beste for oss alle oss her på Vestlandet, forklarer Sundland. - Bredden i de innvilgede søknadene, fra grønne industrieventyr til læringssentre for unge, bygger opp under det vi tror på: En sterkt regional satsing på tvers av verdikjeder og næringer. Vi skal være en drivkraft for det grønne skiftet på Vestlandet, sier Sundland. Fra oppsirkuleringsprosjekter til nye læringssentre Kan du se for deg en gammel oljerigg bli til et nytt næringsbygg? Det kan Nordic Circles. Selskapet har ambisjoner om å starte et nytt norsk industrieventyr, og skal gjenbruke materialer fra skip og rigger i nye kontorbygg og lagerhaller. Forretningsmodellen bidrar ikke bare til at færre konstruksjoner sendes over halve kloden til opphugging. Den åpner også opp for kraftige utslippskutt i byggenæringen, som i dag står for 40 prosent av de globale utslippene. Lokalt gjenbruk og oppsirkulering skaper grobunn for flere grønne arbeidsplasser på Vestlandet. Derfor støttet vi Nordic Circles med 20 millioner kroner i 2020. I Vestlandsmeldingen 2020 ble det identifisert fire næringer med særlig betydning for omstillingen til lavutslippssamfunnet: Sjømatnæringen, maritim næring, prosessindustrien og fornybarnæringen. Analysen viste at et taktskifte i omstillingen av disse næringene på Vestlandet kan bety 80 000 nye arbeidsplasser på landsbasis. 31 500 av disse arbeidsplassene vil komme på Vestlandet, og den gjennomsnittlige sysselsettingseffekten vil være 80 prosent større på Vestlandet enn på Østlandet. Agenda Vestlandet har støtte flere aktører som bidrar til vekst i disse næringene. Blant annet GCE Ocean Technology, Greenspot Mongstad og Norwegian Cognitive Center med til sammen 16 millioner kroner. Norwegian Cognitive Center har ambisjoner om å utvikle løsninger innen kunstig intelligens på høyt internasjonalt nivå, og er en viktig drivkraft bak både omstilling og konkurransekraft på tvers av våre strategisk viktige næringer. For å sette fart på omstillingen må vi også legge til rette for kreativitet og skaperglede blant de unge. I 2020 støttet vi derfor Ungt Entreprenørskap og det nye vitensenteret ViteMeir med til sammen 5 millioner kroner. ViteMeir blir et læringssenter innenfor matematikk, naturvitenskap og teknologi, og skal samlokaliseres med nasjonal linje for transport og logistikk ved Sogndal videregående skole. Det vil skape en ny arena for samhandling mellom unge mennesker og lokalt næringsliv. Senteret åpner dørene i november 2021.

More
Støttet kampen for havet med 69 millioner

Støttet kampen for havet med 69 millioner

Agenda Vestlandet er en stiftelse opprettet av Sparebanken Vest, og skal bidra til at regionen vår blir verdens ledende havregion. Fra 2019-2021 delte stiftelsen ut 69 millioner til organisasjoner som står i frontlinjen mot marin forsøpling, forsker frem ny kunnskap og utvikler ny teknologi knyttet til havet. - Vi må skape verdi av den marine plasten - Marin forsøpling er i ferd med å bli et av de største miljøproblemene i vår tid, og plast er utvilsomt verstingen. Vestlandet står i frontlinjen i kampen mot plasten, derfor har vi satset tungt på strandrydding på Vestlandet, sier Siren Sundland, styreleder i Agenda Vestlandet og konserndirektør for strategi og digital distribusjon i Sparebanken Vest. Til sammen 17 millioner har gått til ulike prosjekter som har ryddet plast langs Vestlandskysten. Hver dag skylles 22 000 tonn plastsøppel ut i verdenshavene, og beregninger viser at det vil være mer plast enn fisk i havet innen 2050. Plastforurensningen er en trussel mot marine økosystemer, og høsting av levende ressurser langs kysten vår. Det skader også menneskers helse, og kan undergrave fremtidig verdiskaping. Derfor er det viktig at vi tar grep nå. - Vi må skape verdi av den marine plasten, dersom vi skal løse problemet på lang sikt, sier Sundland. - Ogoori er et prosjekt som har fått støtte av Agenda Vestlandet for å skape en sirkulær forretningsmodell av den plasten som samles opp fra havet. Banebrytende mikroplastforskning I Norge kommer plastsøppelet fra tre hovedkilder. En av disse er havbasert industri som fiskeri. Mye av plastsøppelet er faktisk tapte fiskeredskaper. En annen kilde er søppel fra petroleumsindustri og sjøtransport, og til slutt kommer avfall fra land. Mindre håndfast er miljøproblemet som omfatter mikroplast. Disse små plastbitene, eller syntetiske fibrene, er under fem millimeter og svært krevende å påvise. Dermed er det også vanskelig å si hvilke farer mikroplasten medfører. North Atlantic Microplastic Centre opprettet her i Bergen, som ledes av forskningsinstituttet NORCE, skal mobilisere ledende forskere for å skape en bedre forståelse for mikroplast. I 2020 støttet Agenda Vestlandet senteret med 20 millioner kroner og sørget dermed at senteret gikk fra tegnebrett til realitet. - Med dette bidrar vi til å skape et kunnskapsgrunnlag som er viktig for å løse plastproblemet internasjonalt, samtidig som vi tiltrekker oss verdensledende kompetanse til Vestlandet, sier Sundland. Satsingen omfatter 30 eksperter fra ulike land, og vil dermed være en viktig kunnskapskilde for Vestlandets havbaserte næringer. Teknologi som bidrar til et renere hav Om man skal lykkes med å skape verdens ledende havregion, må vi også legge til rette for teknologiutvikling og innovasjon. I oktober 2020 åpnet NOSCA Clean Oceans et nytt testsenter i Bergen, som skal utvikle teknologi for å rydde plast i havet. Næringsklyngen, som i mange år har drevet med oljevern, gjennomførte i fjor et pilotprosjekt ved Store Lungegårdsvann. Gjennom tre måneder ble over 400 kilo plast fjernet fra vannet. I tillegg ble det utviklet en robot som kan finne og rydde plast. - Teknologi utviklet innen oljevern blir nå benyttet for å samle opp plast. Dette kan utvikles til større prosjekter, som f.eks. oppsamling av plast under bygging av ny vei og bane Bergen-Voss, og mer permanente oppsamlinger i såkalte vrakviker langs kysten vår, sier Sundland. Stiftelsen fikk i 2019 tilført 300 millioner kroner i samfunnsutbytte fra Sparebanken Vest. Sparebanken Vest har siden oppstarten i 1823 gitt deler av overskuddet tilbake til samfunnet. – Vi er ikke er en aksjebank, vi er eid av våre kunder. Gjennom de siste ti årene har Sparebanken Vest bidratt med 1,3 milliarder kroner til små og større prosjekter til beste for alle som bor her på Vestlandet, sier Sundland.

More
Etterspørselen er høg, men det skortar på råvarer for 2 av 5 vestlandsbedrifter

Etterspørselen er høg, men det skortar på råvarer for 2 av 5 vestlandsbedrifter

Tysse Mekaniske Verkstad på Osterøy har problem med å få tak i råvarer, samstundes som etterspørselen har auka. Løysinga? Dei bestiller større kvanta frå leverandørane og brukar fabrikkgolva som lagringsplass. Her er Mette Nilssen i produksjonslokale på Tysse. Foto: Iselin Fotland. Lav etterspørsel skapte krisen som Vestlandsbedriftene har vore gjennom. No sørger auka etterspørsel for at resultatindeksen i siste Vestlandsindeks skyt fart, men mangel på varer skapar utfordringar. For første gong sidan før pandemien starta, er resultatindeksen over det historiske gjennomsnittet for indeksen, med ei auke på fem poeng til 63 poeng. Resultatindeksen viser korleis den økonomiske situasjonen har vore for vestlandsbedriftene i siste kvartal, medan forventningsindeksen viser korleis dei ser føre seg dei neste seks månadene. – Vestlandsbedriftene har hatt ein god sommar. Auka etterspørsel og betre lønsemd står bak hoppet i resultatindeksen. Vi er også framleis langt over historisk snitt på forventningane til bedriftene framover, seier Ragnhild Janbu Fresvik, konserndirektør for bedriftsmarknaden i Sparebanken Vest. Mangel på råvarer – ei varig utfordring Samstundes rapporterer 1 av 3 bedriftsleiarar på Vestlandet at dei vil ha kapasitetsproblem når etterspurnaden stig. 2 av 5 bedrifter svarer at dei har utfordringar med tilgang på råvarer og produkt samanlikna med før pandemien. Dette treff både små og store bedrifter og årsakene bak er kompliserte. – Bedriftene melder at transportering av varar går seinare – særleg der varane kjem frå utlandet. I tillegg er det nokre bedrifter som opplev så stor vekst i etterspurnaden no at dei ikkje klarar å få tak i nok varar til å møte den raske veksten, seier Fresvik. Dette ser ut til å vere ei utfordring som vil vare, viser Vestlandsindeksen. 20 prosent av dei bedriftsleiarane som oppgir at dei har verdikjedeproblem reknar med at det kjem til å vare i meir enn seks månader. 40 prosent trur det vil vare i meir enn eitt år. Kjetil Benson, leiar for Markets i Sparebanken Vest, og Ragnhild Janbu Fresvik, konserndirektør for bedriftsmarknaden, diskuterer funna i Vestlandsindeksen. Vestlandsbedriftene tar grep Det er særleg varehandel, bilverkstader og anna tenesteyting som har dei største utfordringane med tilgang på varer. Over halvparten av bedriftene i desse næringane svarar at dei i svært eller ganske stor grad opplever utfordringar. Heldigvis er Vestlandsbedriftene omstillingsdyktige, fortel Fresvik: – Nesten halvparten av respondentane som seier at dei har trøbbel med verdikjeda, har begynt å bruke andre produkt eller innsatsfaktorar for å oppretthalde produksjonen. Halvparten har auka utsalsprisane på eigne varer og tenester for å møte denne utfordringa. Ho og andre bedriftsrådgivarar i Sparebanken Vest bruker mye tid i møte med kundane som treng rådgiving og finansiering frå banken som gjer at dei kan bygge opp eit større varelager. Etterspørsel til himmels hos Tysse Mekaniske Verksted Hos tradisjonsrike Tysse Mekaniske Verksted på Osterøy skjer det to ting på ein gong: dei har problem med å få tak i råvarer, samstundes som etterspørselen har auka. Løysinga? Dei har kjøpt inn større kvanta og har fylt opp golva i fabrikken med mellom anna stål. Dagleg leiar Per Steinar Osmundnes og eigar Rune Tysse følg med på produksjonen på Tysse-fabrikken på Osterøy. Foto: Iselin Fotland. – Med stål, som vi skal ta inn, er utfordringa at både bilindustrien og tilhengarindustrien gjer det utroleg bra på same tid. Alle opplever stor etterspørsel. Då blir det konkurranse om akkurat dei same produkta, og dermed forseinkingar, seier dagleg leiar, Per Steinar Osmundnes. For varer som kjem frå Asia, er problemstillinga mangel på konteinarar. Då byrjar selskapa å by over kvarandre for å sikre seg leveransar, fortsett Osmundnes. – Prisen blir då 5-7 gongar høgare enn vanlig og i tillegg er det ikkje alltid at vi får tak i konteinarar. Det betyr at det vi før kunne bestille to-tre månader før vi trengte det, nå må bestilles kanskje seks månader i forveien. Det er en helt ny tankegang for oss i denne industrien, seier han. Rigga for vekst framover Heldigvis opplev Tysse Mekaniske Verksted vekst likevel. – Vi har rigga oss for vekst slik at vi er klare for dei moglegheitene som ligg framfor oss. Vi er veldig stolt av å ligge her på Osterøy, vi har en fantastisk bedrift med 70 arbeidsplassar og vi er klart størst på tilhengarar i Noreg. Vi satsar på robotar og fornybar industri og det er kjempegøy å få vere med på, seier Osmundnes. Vestlandsindeksen viser at vestlandsbedriftene er optimistiske til omsetninga framover. Dei ventar å vere tilbake til same omsetningsnivå som før pandemien innan året er omme. Shipping, transport og lagring og overnattings- og serveringsnæringa skil seg ut. Desse næringane ventar, i motsetning til andre næringar, ikkje å vere tilbake på same omsetningsnivå som før pandemien, før om eitt år. Last ned rapporten og les meir om Vestlandsindeksen her

More
Studentene er om bord

Studentene er om bord

Skrevet av Ingrid Wolberg / Ronald Toppe Også et flytende universitet må ha studenter. De to første kom ombord i Arendal. Seilasen rundt jorden er en fantastisk opplevelse, men det er først og fremst et sted å få tak i mer kunnskap. Studentene Erlend Mundal og Erik Furevik mønstret på i Arendal. De to er allerede i gang med å ta vannprøver, som blant annet skal hjelpe forskerne med å finne ut hvor mye vann solvarmen klarer å fordampe fra havet. – Vi skal se til at de automatiske systemene fungerer og sender data til fastlandet, forteller Erlend. Mengder av tall Erlend studerer matematikk på Universitetet i Bergen, Erik kybernetikk og robotikk på NTNU. Matematikk er sikkert ikke faget du først og fremst forbinder med forskning på hav og klima, men denne gangen er det nettopp kunnskap som den Erlend og Erik har som behøves. Automatiske målinger døgnet rundt i månedsvis handler om å holde det tekniske utstyret gående, og om å håndtere store datasett - og det kan disse to. Å fiske Erlend smiler nå han blir spurt om hvilke data han er mest spent på. – Fisken, jeg er spent på hvilke typer fisk vi får! Det skal hentes opp prøver av livet der nede i dypet, og det kommer helt sikkert til å havne mye på kroken som vi aldri ser her hjemme. Mikroplast er de to også nysgjerrige på. Alt plastavfallet som havner i havet brytes ned til ørsmå biter som du må ha lupe for å se. – Jeg er spent på hvor mye plast forskerne faktisk finner ute på det åpne havet, sier Erlend. Ble spurt Muligheten til å bli med om bord kom rett og slett drivende forbi. – Jeg fikk en epost av veilederen min, forteller Erlend. Han forsto ikke helt hva oppgaven gikk ut på, men takket ja. Da jeg skjønte hva dette egentlig handlet ble jeg skikkelig giret, det blir spennende, smiler han. Erik er vokst opp på Sotra vest for Bergen, med havet utenfor stuedøren. – Jeg kjenner jo godt til Statsraad Lehmkuhl, og har lenge hatt lyst til å være med om bord. Så jeg har fulgt litt med på One ocean prosjektet, forteller han. Erik fikk høre at en av studentene som skulle vært med ble nødt til å trekke seg. – Da var jeg rask, og grep muligheten med en gang. To måneder Erlend og Erik skal være med Statsraaden til Las Palmas. Der mønstrer de av, og overlater hengekøyene på banjeren til nye studenter, som blir med de neste to månedene. – Dersom vi nå begynner å gjøre noe feil, så vil jo det følge seilasen hele veien, sier Erlend. Sosialt Erik har vært mye i liten båt, men ingen av de to har seilerfaring. – Jeg har bare vært om bord i ferger på Vestlandet, aldri ute på åpent hav, sier Erlend. Erlend trives med livet om bord, å spise og sove tett sammen med andre er bare kjekt. – Mye kjekkere enn jeg hadde trodd, mer plass en jeg hadde sett for meg på forhånd, og det er jo lett å komme i kontakt med folk. Erik nikker. – Veldig veldig sosialt, alltid noen å prate med Alle foto: Ingrid Wollberg

More
Noreg byrjar å få skikkeleg dårleg tid

Noreg byrjar å få skikkeleg dårleg tid

Han er umogleg å oversjå. Han strøymer mot deg i alle kanalar denne sommaren: Kjærleiken til Vestlandet. Folk helsar kvarandre varmt, frå fjelltopp til fjelltopp i sosiale media. Vi fotograferer den eine plassen finare enn den andre, og motiva vi deler er så vakre at ord ikkje strekk til. Så vi taggar like godt bilda med tidenes underdriving #Vestlandetaltså. Skrevet av Siren Sundland, konserndirektør strategi og digital distribusjon. Styreleder i Agenda Vestlandet. Om du ser nøye på bileta av Osterøy, Stord, Bømlo, Ulvik, Stryn, Svelgen eller Strandvik i sommarsol, vil du sjå at dei også er ei påminning om noko vi aldri må miste av syne: Vi kan bu akkurat der vi drøymer om å bu, eine og åleine fordi der er jobb å få. Lokalsamfunna som gir oss kjensla av å høyre til, bygdene og byane vi kallar heime, er tufta på lokalt næringsliv. Tida er inne for å løfte blikket.

Ingen samanliknbare land har tapt globale marknadsdelar like raskt som Noreg dei siste 20 åra. Sjølv etter ei kraftig svekking av krona, har vi ikkje makta å auke Noreg sitt eksportvolum.

«En urovekkende indikasjon på manglende konkurransekraft i globale markeder», skriv analytikarane i Menon Economics i sin ferske rapport om norsk eksportutvikling. LO leiaren Peggy Hessen Følsvik understrekar alvoret i sin kommentar til Nettavisen: «Dette er en brutalt ærlig, men viktig rapport. Den tegner et bilde av en dyster situasjon».

Vestlandet har vore landets viktigaste vekstmotor gjennom generasjonar. No tvingar klimakrisa fram nye tankesett, nye løysingar og ny teknologi. Vestlandet sto for 41 prosent av den samla eksporten frå Noreg i fjor. Difor er det vi vestlendingar som har mest å tape på ei vidareføring av ein næringspolitikk som ikkje er tilstrekkeleg for å styrke vår internasjonale konkurransekraft. Ein politikk som heller ikkje speglar det nye konkurransebiletet for norsk industri.

Klima og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) var prega av alvoret etter framlegginga av raporten frå FN sitt klimapanel førre veke. «Det positive med rapporten er at den viser at det ikke er for sent. Det går an å nå målene i Parisavtalen. Men det går ikke an hvis man lar være å kutte klimagassutslipp. Det er jobb nummer en», sa Rotevatn til Dagens Næringsliv.

Men premisset for å lukkast med jobb nummer ein, er at vi maktar å styrke og målrette vår satsing på ny, grøn industri. Vi har har tallause rapportar som viser kor stort potensialet er for verdiskaping på fornybarfeltet. Men medan vi har diskutert moglegheitene, har naboland og handelspartnarar brukt tida på å gripe moglegheitene. Difor er det kritisk viktig å forstå korleis konkurransesituasjonen endrar seg for Noreg når sentrale handelspartnarar som EU styrer mot netto null utslepp.

Den internasjonale konkurransen om å ta leiarposisjonar i nye grøne verdikjeder, som flytande havvind og hydrogen er allereie knallhard. Berre ein prosent av dagens eksport kjem frå fornybar energi eller leverandørar til fornybar energi. Samanliknar vi oss med Danmark, er deira fornybar-eksport om lag ti gongar høgare enn vår! Det seier sitt om konkurransesituasjonen vi står i. Noreg byrjar å få skikkeleg dårleg tid. Svært mange av verksemdene og forskingsmiljøa som kan vere starten på eit nytt, nasjonalt industrieventyr ligg på Ves-tlandet. Om dei skal lukkast, trengs rask og målretta innsats. Dagleg leiar i klynga Norwegian Offshore Wind Cluster, Arvid Nesse, kjempar mot klokka på vegne av dei 120 selskapa som jobbar for å byggje eit nytt industrieventyr på Haugalandet. Potensialet for årleg omsetjing er estimert til 11,6 milliardar for selskapa i den norske leverandørkjeda for flytande havvind, og Noreg har hatt eit sterkt, teknologisk forsprang.

Over fleire år har andre industrinasjonar i Europa kjempa hardt og målretta for å ta igjen forspranget. Næringslivsleiarar etterlyser ein næringspolitikk og eit verkemiddelapparat som i større grad speglar den nye konkurransesituasjonen. Difor har vi gitt eit av landets leiande analysemiljø i oppdrag å skrive Vestlandsmeldinga 2021. Meldinga er utarbeidd i dialog med vestnorske næringslivsleiarar, og peikar på sju konkrete grep for å skape nye arbeidsplassar og varig vekst i vår region.

Vestlandsmeldinga er også ei viktig melding til deg som har framsnakka plassar som Osterøy, Stord, Bømlo, Ulvik, Stryn, Svelgen eller Strandvik denne sommaren: Det finst ein klar samanheng mellom det gode friluftslivet du skattar så høgt og det fornybare arbeidslivet som treng ditt engasjement.

Så om du står ved din kjærleik til Vestlandet - engasjer deg i næringspolitikken! Engasjer deg på vegne av alle dei visjonære vestlendingane som kjempar for å byggje morgondagens arbeidsplassar, i nærleiken av der du elskar å bu.

More
Flow Accelerator og Norwegian Offshore Wind Cluster med unikt akseleratorprogram for havvind.

Flow Accelerator og Norwegian Offshore Wind Cluster med unikt akseleratorprogram for havvind.

Flow Accelerator bygger videre på suksessen fra 2020 og satser i år på et helt unikt program rettet mot havvind. Etter en spennende vår med planlegging har Flow Accelerator sammen med Norwegian Offshore Wind Cluster skapt et program som vil være helt unikt på verdensbasis. — Bygger videre på suksesshistorier
I 2020 hvor fokuset var subsea, shipping og energi brakte vi 6 selskaper fra hele verden til Haugalandet, der de fikk møte hjertet i den norske maritime industrien. Fjorårets selskaper ble mottatt med åpne armer, tross strenge møte restriksjoner, og de gode møtene, diskusjonene, avtalene, har ledet til flere spennende pilotprosjekter, investeringer, og et av selskapene gikk så langt som å flytte hele sin virksomhet fra Barcelona til Haugesund.

— Satser videre med Norsk offshore vind
Flow Accelerator designer skreddersydde programmer basert på behov fra industriaktører og næringsklynger. I år er hovedpartner Norwegian Offshore Wind Cluster. Den norske klyngen omfatter hele leverandørkjeden innen havvind, og har per dags dato 310 medlemmer. Havvind er også vokst til et nasjonalt fokusområde, senest ved Norges Olje- og Energiminister Tina Bru sin presentasjon av fortsatt økende satsing på Floating Wind 2021 i Haugesund 8. Juni. - “Klyngen har identifisert flere områder med muligheter for innovasjon innen offshore vind. Vi har også et stort fokus på oppstart- og vekstselskaper i vår videre satsing. Gjennom Flow Accelerator får vi skreddersydd et program som kan koble flere flinke hoder til vår næring, og hvor våre klynge-medlemmer kan få innsikt i innovasjon og nyskapning både nasjonalt og internasjonalt hold.” Arvid Nesse, Daglig Leder, Norwegian Offshore Wind Cluster — Finansiering fra Vestlandet
Flow Accelerator har mottatt støtte fra Agenda Vestlandet, en stiftelse opprettet av Sparebanken Vest for å drive frem satsinger innen bærekraft og grønn omstilling.
I den omstillingen Vestlandet nå står midt i er det avgjørende at vekstbedrifter får muligheten til å skalere og vokse seg store. Derfor støtter Agenda Vestlandet prosjekter som Flow Accelerator - Offshore vind er et bevis på hvordan omstillingen på Vestlandet skaper nye verdikjeder og arbeidsplasser i hele landet. Flow Accelerator er en av flere satsinger Agenda Vestlandet støtter, og vil bidra til økt innovasjon og nyskapning med utspring i kompetansesentrene på Vestlandet og langs hele kysten Siren Sundland, Konserndirektør strategi og digital distribusjon Sparebanken Vest. Akseleratorprogrammet starter i November 2021, da med en digital kickoff før deltakerne samles fysisk med oppstart i Haugesund. Årets program vil også omfatte besøk til flere lokasjoner langs norskekysten deriblant Bergen, Oslo og Stavanger. Målet med programmet er å introdusere både norske og internasjonale oppstartsselskaper for verdensledende norske aktører. Møtene leder til samarbeid og pilotprosjekter, som kan bidra til reduserte kostnader og spennende løsninger på ulike miljøaspekter knyttet til havvind.

More
Bærekraft er den viktigste driveren for oppdrettsnæringen

Bærekraft er den viktigste driveren for oppdrettsnæringen

Norsk oppdrettsnæring er ledende på bærekraftsrapportering, men bransjestandarder globalt mangler. Når det kommer på plass, vil norske oppdrettere ha et konkurransefortrinn, mener Salmon Group. - Bærekraft er den viktigste driveren fremover for oppdrettsnæringen. Vi er veldig klare på at vi må ha et åpent og transparent forhold til vårt fotavtrykk og kunne dokumentere endring over tid. Med økt kunnskap og forståelse for den faktiske tilstand, utfordringene og mulighetene, blir det mulig å gjøre konkrete grep og jobbe mer effektivt med å redusere fotavtrykket, sier Maria Schütz Fløisand, kommunikasjonssjef i Salmon Group. Salmon Group er et nettverk som eies av 41 lokale, familieeide oppdrettsselskap langs norskekysten med årlig samlet produksjon på 190.000 tonn laks og ørret, og med det står grupperingen for den nest største produksjonen i Norge. Organisasjonen arbeider aktivt med å bistå og utvikle næringen innen flere områder, inkludert et bredt spekter av tiltak for å redusere næringens miljø- og klimaavtrykk. - Det er helt avgjørende for næringens konkurransekraft at vi har en felles forståelse av hvor vi skal og veien dit. Norsk oppdrettsnæring må ligge i front. Det skaper konkurransefortrinn. Kvalitet i bærekraftsrapportering er avgjørende for å styre den retningen, sier Fløisand. 1 av 5 bedrifter fører klimaregnskap I Vestlandsindeksen for andre kvartal 2021 har vestlandske bedrifter blitt spurt om de gjennomfører målinger og lager miljøregnskap. 21 prosent oppgir at de gjør dette – en oppgang 16 prosent fra Vestlandsindeksen for 1. kvartal 2020. 1 av 5 bedrifter sier også at de stiller krav til sine kunder, leverandører eller samarbeidspartnere om måling av egne utslipp. – Det er positivt å registrere at den største driveren for å måle miljøpåvirkning er bedriftens egne kunder – et kommersielt drevet bærekraftsarbeid, sier Åsne Ådland-Dale, bærekraftsansvarlig i Sparebanken Vest. Behov for økt standardisering Fløisand påpeker at mangel på felles metode og standard er den største utfordringen for oppdrettsbransjens bærekraftsrapportering. Enkelte aktører mener sertifiserings- og merkeordninger er det samme som bærekraftsrapportering. Det er det ikke, mener Fløisand. - Disse ordningene vil ikke kunne erstatte dokumentering og statusrapportering som gir et helhetlig bilde basert på definerte indikatorer og kriterier for beregning av bærekraft. Vi jobber derfor med økt bevissthet om dette. Vi er helt avhengig av å ha kunnskap om endringer i fotavtrykket når det gjøres ulike tiltak, understreker Fløisand og viser til et konkret eksempel med hvordan oppdretterne i Salmon Group har gjort endringer i fôringen av fisken. Se Nils Aadland, direktør for samfunnskontakt i Salmon Group, Ragnild Janbu Fresvik, konserndirektør for bedriftsmarked i Sparebanken Vest og Kjetil Benson, leder for Markets i Sparebanken Vest, diskutere funnene i Vestlandsindeksen. Mer klimavennlig fiskefôr - Vi gjorde en avveiing rundt de ulike innsatsfaktorene i fôret da vi jobbet frem ny resept i fjor. Vi var bevisste på at enkelte ingredienser kunne øke fotavtrykket og måtte vurdere sammensetningen slik at den totalt sett reduserte avtrykket, samtidig som det ivaretar miljø, velferd, helse- og ernæringsaspekt hos fisken, og et godt og sunt produkt som appellerer til forbrukere. Det nye fôret koster litt mer, men det er åpenbart at det er den riktige løsningen og er en viktig og riktig investering inn i fremtiden. Det var aldri et spørsmål om dette var noe oppdretterne i Salmon Group ønsket å gjøre. Dette er det eneste riktige, det bare gjør vi, var vurderingen. Slik dras en hel næring fremover, forteller Fløisand. Hun trekker frem at det viktigste for å få løftet rapporteringen fremover er å få på plass globale bransjestandarder. - Det er i dag en del aspekter ved næringen som ikke i stor nok grad er integrert i den kontinuerlige omstillingen mot et bærekraftig havbruk. Vi har ikke definerte indikatorer for bærekraftig oppdrett som er styrende for praksis globalt sett. Vi trenger globale standarder for vår bransje, men også for all matproduksjon slik at vi sammenligner og synliggjør miljøavtrykket for maten vi spiser enten det kommer fra havet eller fra land, påpeker Fløisand. Bærekraftsrapportering øker konkurransekraften 67 prosent av de spurte bedriftene i kvartalets Vestlandsindeks mener «Havbruk og fiske» vil være blant de tre viktigste næringene om 30 år. Dermed troner næringen øverst på listen over hva de spurte har tro på for fremtiden. Fremover mener Fløisand at det vil bli stadig økte krav til bærekraft og at det blir avgjørende for å oppnå vekstpotensialet bransjen har identifisert. Men kravene og rapporteringen er ikke noe som oppdretterne ser på som en ulempe, det er tvert imot noe som både øker konkurransekraften og gir nye muligheter. - Bevisstgjøringen øker jevnt og fokuset på standarder og dokumentering vil bare øke. Det synes vi er svært positivt. Engasjementet strekker seg gjennom hele verdikjeden fra produsent og helt frem til konsument. Det stilles krav i hele kjeden. Vi blir klar over nye områder hvor det er utfordringer og deretter finner vi gode, forbedrede løsninger som gir lavere avtrykk. Med dette drives det frem nye måter å tenke på, ny teknologi, og nye samarbeidsformer på tvers i næringen og med andre næringer. Det gir en positiv energi som gjør at vi oppdager nye måter og hittil uante muligheter. EU-taksonomien som nå kommer er en ytterligere bevisstgjøring av dette fokuset og en gavepakke også til havbruksnæringen, avslutter Fløisand. Hva er EUs taksonomi? Her er taksonomien forklart på 90 sekunder

More
Auka etterspørsel og betre lønnsemd for vestlandsbedriftene

Auka etterspørsel og betre lønnsemd for vestlandsbedriftene

Sjå Nils Aadland, direktør for samfunnskontakt i Salmon Group, Ragnild Janbu Fresvik, konserndirektør for bedriftsmarknad i Sparebanken Vest og Kjetil Benson, leiar for Markets i Sparebanken Vest, diskutere funna i Vestlandsindeksen. Optimismen er tilbake for fullt for vestlandsbedriftene – det viser den ferske Vestlandsindeksen. Framover blir det fart på etterspørselen, og bedriftsleiarane forventar at lønnsemda skal stige. Næringslivsleiarane på Vestlandet melder om ein sterk auke i forventningane til dei neste seks månadene. Det viser Vestlandsindeken for andre kvartal 2021. Forventningsindeksen endar på 65,6 poeng, opp frå 61,1 poeng frå første kvartal. Resultatindeksen, som gir eit bilde av dei økonomiske resultata frå bedriftene dei tre siste månadane, går frå 55 til 58 poeng. Dette er framleis under historisk snitt i Vestlandsindeksen. Etterspørselen driv forventningane opp – Gjenopninga får fart på forventningsindeksen, som no ligg over det historiske gjennomsnittet sitt på 64 poeng. Veksten skylder først og fremst høgare forventningar til etterspørsel, akkurat som fallet i byrjinga av koronakrisa var driven av eit brått og stort fall i etterspørselen, seier Ragnhild Janbu Fresvik, konserndirektør for bedriftsmarknad i Sparebanken Vest. Forventningane til etterspørselen har stige med 4,6 poeng sidan førre indeks og ligg no på 65,2 poeng. Ein må tilbake til Vestlandsindeksen i tredje kvartal 2019 for å finne førre gang indeksen låg på tilsvarande nivå. Meir effektiv ressursutnytting gir høgare forventningar til lønnsemd Sjølv om pilene peikar oppover, er ikkje forventningane like høge til auka investeringar. Bedriftsleiarane rapporterer heller ikkje om ein tilsvarande forventa oppgang i tilsetjingar. Dette indikerer at mange bedrifter har ledig kapasitet til å ta unna veksten i etterspørselen. Kombinasjonen av forventning til etterspørselvekst utan tilsvarande auke i sysselsetjing gjer at forventingane til lønnsemd har stige med heile 4,9 poeng frå første kvartal. Då er vi tilbake på same nivå som før pandemien hende – med 62,8 poeng. – Sysselsetjinga har fått ei utflating på grunn av ledig kapasitet i mange næringar. Viss etterspørselen aukar som forventa, så vil bedriftene måtte tilsetje fleire. Det er godt nytt for arbeidsmarknaden. Men enn så lenge så går etterspørselen litt føre sysselsetjinga, seier Fresvik. Rogaland i tet Med 69,6 poeng er det Rogaland som har størst forventning til etterspørsel dei kommande seks månadene. Same region forventar òg høgast lønnsemd blant dei fire regionane. Fordelt etter næringar er det varehandelen som forventar størst lønnsemd, følgd av overnattings- og serveringnæringa og jordbruk, skogbruk og fiske. Det er òg jordbruks-, skogbruks- og fiskenæringa som har størst forventningar til etterspørselen dei kommande seks månadene – med heile 71,3 poeng. Råvaremangel 27 prosent av bedriftene med over 50 millionar i omsetning, som har kapasitetsvanskar, seier at avgrensa tilgang til råvarer er ein av faktorane. – Aldri før i Vestlandsindeksen si historie har avgrensingar i råvaretilgang vore på eit så høgt nivå, seier Fresvik og peikar på fleire knappleiksfaktorar, mellom anna grunnstøytinga i Suezkanalen i mars. Omsetning tilbake til normalen Vestlandsbedriftene rapporterer at dei forventar at omsetninga vil vere tilbake til normalen om knappe tre månader. Men omsetninga i dag er framleis i snitt sju prosent lågare enn kva bedriftene hadde sett for seg forut for koronakrisa. Næringa som er minst optimistisk til forventa omsetningsendring på grunn av koronakrisa, er framleis overnattings- og serveringverksemder – som forventar å vere tilbake til normal omsetning først om eitt år. I den andre enden av skalaen finn ein bygg- og anleggsnæringa og varehandelen, som i snitt rapporterer å vere tilbake på same omsetningsnivå som før koronakrisa hende. 1 av 5 bedrifter fører klimarekneskap Ein ser ein tydeleg og positiv trend i klimamedvit blant vestlandsbedriftene. Bedrifter som svarer at dei gjennomfører målingar og lager miljørekneskap har stige frå 16 prosent i Vestlandsindeksen første kvartal 2020, til 21 prosent i årets andre kvartal. 1 av 5 bedrifter seier òg at dei stiller krav til kundane sine, leverandørar eller samarbeidspartnarar om måling av eigne utslepp. – Det er positivt å registrere at den største drivaren for å måle miljøpåverknad er bedrifta sine eigne kundar – eit kommersielt drive berekraftsarbeid, seier Åsne Ådland-Dale, berekraftsansvarleg i Sparebanken Vest. Ho legg til: – Det er truleg ein dominoeffekt i verdikjedepåverknad, ved at selskapa stiller krav til måling av miljøpåverknad i eiga verdikjede, som igjen motiverer andre selskap i verdikjeda til å gjere det same. Denne snøballeffekten kan vi forvente at EUs taksonomi kan få ytterlegare opp i fart. Ådland-Dale understrekar at Sparebanken Vest har ei viktig rolle som rådgjevar når det gjeld forholdet kundane har til berekraft. – Vi skal stimulere til vekst på heile Vestlandet gjennom å tilby dei riktige finansielle råda til kundane våre og insentivere og gjere det enklare for kunden å ta berekraftige val som kan sikre konkurransekraft. Små bedrifter veit lite om klimamåla I fjor vart EU sin taksonomi vedtatt, eit felles europeisk rammeverk for aktivitetar som kan definerast som grøn og berekraftig. Formålet er å stimulere offentlege og private investeringar som trengst for å sikre overgangen til ein klimanøytral økonomi. Kva er EUs taksonomi? Her er taksonomien forklart på 90 sekund.

More
Korleis skal Vestlandet vinne nye marknadsandelar?

Korleis skal Vestlandet vinne nye marknadsandelar?

Autostore frå Vats på Haugalandet vart nyleg verdsatt til 65 mrd. kronar, og er Noregs først einhjøring. Ei teknologibedrift som har nådd 1 mrd i omsetnad. I denne episoden av Vestlandskonferansen på får du høyre om korleis dei har oppnådd suksess med noko så traust som eit lagersystem. Episoden vitjar óg Karmsund Hamn som posisjonerer seg som den mest berekraftige hamna i Nordsjøbassenget. Du møter: Tore Gautesen, Adm.dir. Karmsund Havn Karl Johan Lier, CEO & President Autostore Programleiar, Siren Sundland, konserdirektør for strategi og digital distribusjon i Sparebanken Vest

More
Agenda Vestlandet tildeler 9 mill i støtte til Norwegian Cognitive Center

Agenda Vestlandet tildeler 9 mill i støtte til Norwegian Cognitive Center

- Kunstig intelligens treffer næringslivet som en stiv kuling fra vest. Derfor har vi gitt støtte til Norwegian Cognitive Centre, slik at Vestlandsbedriftene kan sette seil for å henge med i digitaliseringen, sier Siren Sundland, styreleder i Agenda Vestlandet og konserndirektør i Sparebanken Vest. Agenda Vestlandet er en stiftelse opprettet av Sparebanken Vest for å være en drivkraft i den grønne omstillingen på Vestlandet. – Vi ser at kunstig intelligens hurtig snur opp ned på etablerte forretningsmodeller i alle næringer, sier Sundland. Kognitivsenteret skal bistå bedrifter med å ta i bruk kunstig intelligens og dermed styrke innovasjonskraften i bedriftene. Hun peker på at det er svært kostbart å utvikle konkurransedyktig teknologi på dette feltet, derfor trenger man et kompetansesenter som kan jobbe på tvers av både enkeltbedrifter og næringer. - Dette teknologikappløpet må vi rett og slett følge med på for å hevde oss i en beintøff internasjonal konkurranse, sier Sundland. Kognitivsenter i NCE Media-klyngen Norwegian Cognitive Center er en felles satsing på kunstig intelligens i skjæringspunktet mellom akademia, privat og offentlig sektor. Ambisjonen er å sikre tilgang på relevant kompetanse, akselerere bruk av AI i omstilling og digitalisering, og med det gi næringsliv og andre aktører på Vestlandet et presist og kraftig konkurransefortrinn. Norwegian Cognitive Center startet som et prosjekt i NCE Media, der man tidlig så behovet for omstilling og digitalisering knyttet til både egne og andre næringer. - Medieindustrien har stått i omstilling lenge, og er langt fremme på å ta ny teknologi i bruk. Sammen med vår teknologipartner IBM startet vi arbeidet med å sette opp et industrinært AI-senter som nå har vokst kraftig, med både klynger, viktige akademiske miljøer, offentlig sektor og globalt ledende industri på laget, sier Anne Jacobsen, leder i NCE Media. Samarbeider på tvers av klyngene Norwegian Cognitive Center drives nå i fellesskap av NCE Media, CGE Ocean Technology, NCE Finance Innovation, NCE Seafood Innovation og Proptech Innovation. Bergen Kommune og Bergen Næringsråd sitter tett på prosjektet, og aktører som Norce, Høgskolen på Vestlandet, Helse Bergen, NORA, Universitetet i Bergen, NHH, VIS Innovasjon samt klyngene NCE Maritime Cleantech og Norwegian Smart Care Cluster er også en del av konsortiet. NCC har tilhold i Media City Bergen, og aktivitetene er godt i gang. - En rekke prosjekter som alle har som mål å speede opp omstilling og konkurransekraft er nå startet, forteller prosjektleder i NCC Odd Gurvin. - Sentret er nå i full drift, åpent for alle, og man kan nå henvende seg til oss for å få bistand og hjelp til sine AI-prosjekter. Med støtten fra Agenda Vestland vil aktiviteten fremover øke, og kapasiteten mer enn dobles, avslutter Gurvin.

More
Industrieventyret flytande havvind

Industrieventyret flytande havvind

Kva skjer når Vestlandet, Noregs viktaste vekstmotor mister kraft? Vi har dratt på kortreist reportasjetur for å snakke med vestlendingar som kjempar mot klokka i beintøff internasjonal konkurranse. Første episoden i serien "Vestlandskonferansen på hjul" tek turen til Haugalandet og ser på korleis Vestlandet kan bli vinnaren i det nye grøne industrieventyret: Flytande havvind. I episoden møter du: - Martha Kold Bakkevig, Managing Partner i MKold - Tormod Carlsen, leiar av Haugaland Vekst - Arvid Nesse, leiar av Norwegian Offshore Windcluster - Kenneth Walland, leiar av Østensjø Rederi Programleiar og omreisande reportar: Siren Sundland, styreleiar i Agenda Vestlandet og konserndirektør for Strategi og Digital distribusjon i Sparebanken Vest.

More